Den industrielle revolusjon

Mellom 1750 og 1900 ble mengden arbeid en person kunne gjøre mangedoblet, fordi arbeidet sluttet å komme fra muskler. Kull, deretter olje, og så elektrisitet ga kraften i stedet. Alt annet på denne siden følger av det: fabrikken, jernbanen, byen, fagforeningen, imperiet som kunne styres fra avstand, og maskinen som fraktet en person i gangfart og deretter i hundre kilometer i timen. Perioden kalles den industrielle revolusjon, og det første man må avklare er når den startet, for svaret er ikke én enkelt dato.

Hvorfor den industrielle revolusjon har tre startdatoer

Bøker oppgir 1760, 1780 eller 1830-årene. Alle tre forekommer i seriøse verk, og uenigheten skyldes ikke slurv. Hver dato svarer på et ulikt spørsmål.

1760 er oppfinnelsenes dato. De første maskinene dukker opp rundt denne tiden, og Storbritannia begynner å bygge dem. Historikeren Arnold Toynbee gjorde begrepet den industrielle revolusjon kjent på 1800-tallet og brukte 1760 til 1840 om den. T. S. Ashton oppga omtrent 1760 til 1830. Hvis spørsmålet er når maskinene kom, er svaret 1760.

1780 er datoen for utbredelse. Mekanisert spinning skyter fart i dette tiåret, og fabrikker begynner å erstatte verksteder i tekstilnæringen. Eric Hobsbawm mente at revolusjonen brøt ut i 1780-årene. Hvis spørsmålet er når industrien faktisk endret hvordan varer ble laget, er svaret 1780.

1830-årene er datoen for virkningen. Hobsbawm mente også at endringen ikke ble fullt følbar før i 1830- eller 1840-årene, og noen framstillinger starter den der. Historikeren Nicholas Crafts regnet ut at britisk inntekt per person økte svært sakte fra 1760 til 1830, og deretter gjorde et hopp etter 1830. Hvis spørsmålet er når vanlige folks liv endret seg merkbart, er svaret 1830-årene.

Et fjerde syn avviser hele inndelingen. John Clapham og Nicholas Crafts hevdet at endringen var gradvis og sammenhengende, og at ordet revolusjon beskriver den dårlig. Den debatten pågår fortsatt.

Denne siden bruker 1760 til 1840, fordi det tidsrommet dekker alt fra oppfinnelse til virkning. Enhver enkelt startdato innenfor dette kan forsvares, og hvilken som er riktig kommer helt an på hva man måler.

1769 evt. — Maskinen blir nyttig. James Watt tar patent på en dampmaskin med separat kondensator. Newcomen-maskinen fra 1712 hadde kastet bort mesteparten av brenselet på å varme opp sin egen sylinder på nytt, og Watts løsning ordnet dette og kuttet kullbruken kraftig. En senere utgave dreide en roterende aksling i stedet for å bevege seg opp og ned. De to endringene sammen betyr at maskinen kan plasseres hvor som helst og kan drive alle slags maskiner. Newcomen bygde maskinen. Watt gjorde den verdt å eie.
1760 til 1840 evt. — Den industrielle revolusjon. Produksjonen flytter ut av hjem og verksteder og inn i fabrikker. Tekstiler leder an, fordi tøy er den største næringen målt i sysselsetting og i verdi. Kull gir kraften, jern gir maskinene, og Storbritannia har begge deler i store mengder og på de samme stedene. Produksjonen øker raskere enn på noe tidligere tidspunkt i historien, og det samme gjør befolkningen.
1776 evt. — To dokumenter. De amerikanske koloniene erklærer uavhengighet, og bruker opplysningstidens tanker på et faktisk styresett. I samme år gir Adam Smith ut Nasjonenes velstand, som forklarer hvordan spesialisering og handel øker produksjonen. Politiske og økonomiske tanker om hvordan samfunn bør organiseres kommer samtidig.
1789 evt. — Den franske revolusjon. Det franske monarkiet faller, og revolusjonen erklærer rettigheter for borgere fremfor privilegier gitt av en konge. Den blir fulgt av terror, krig og til slutt en keiser, men tankene den brakte spredte seg over hele Europa og forsvant ikke igjen.
1796 evt. — Koppevaksinen. Edward Jenner viser at smitte med kukopper beskytter mot kopper. Dette er den første vaksinen, og den starter prosessen som ender med at kopper blir utryddet fra verden 184 år senere.
Omtrent 1804 evt. — Én milliard mennesker. Verdens befolkning når én milliard for første gang. Det hadde tatt hele menneskehetens historie å komme dit. Det tar 123 år å nå den andre milliarden.
1804 evt. — Den første dampturen på skinner. Richard Trevithick sitt lokomotiv trekker ti tonn jern, fem vogner og sytti menn omtrent 14 kilometer langs en jernbane ved Penydarren i Wales, i omtrent fire kilometer i timen. Det ble bygget for å avgjøre et veddemål mellom to jernverkseiere. Lokomotivet var for tungt for sporene og modellen ble lagt bort, men det beviste at ideen virket.
1825 evt. — Den første offentlige jernbanen med damp. Stockton and Darlington Railway åpner i Nordøst-England, og frakter kull og passasjerer over omtrent 42 kilometer. Det er den første jernbanen åpen for allmennheten som brukte damplokomotiv. Én detalj blir vanligvis utelatt. Kull ble trukket av damp fra første dag, men passasjerene ble trukket av hester fram til 1833.
1830 evt. — Den første jernbanen mellom byer. Liverpool and Manchester Railway åpner, og går etter ruteplan, på dobbeltspor, med alle tog trukket av damp. Dette er den første jernbanen som ligner på en jernbane slik ordet brukes i dag, og det er modellen som resten av verden kopierte.
1844 evt. — Telegrafen.
Samuel Morse sender en melding over en telegraflinje mellom Washington og Baltimore. Fram til denne datoen reiste en melding i samme fart som personen eller dyret som bar den. Fra denne datoen skilles meldingen og budbringeren, og informasjon beveger seg raskere enn noe fysisk. All senere kommunikasjonsteknologi er en endring i grad. Denne er en endring i art.
1848 evt. — Det kommunistiske manifest. Karl Marx og Friedrich Engels gir ut et skrift om at historien drives av konflikt mellom økonomiske klasser og at industriarbeidere til slutt vil velte systemet. Det blir utgitt i et år med mislykkede revolusjoner over hele Europa. Den praktiske virkningen kommer 69 år senere, i Russland.
1850-årene til 1900-årene evt. — Bakterieteori og hygiene. Arbeid av John Snow, Louis Pasteur og Robert Koch slår fast at bestemte mikroorganismer forårsaker bestemte sykdommer. Byer bygger kloakknett og leverer rent vann. Dette gjorde mer for å forlenge menneskers liv enn noen medisinsk behandling funnet opp før det, og det virket ved å endre byen framfor å behandle pasienten.
1859 evt. — Den første oljebrønnen. Edwin Drake borer etter olje i Pennsylvania. Olje er først etterspurt som lampeolje. Den blir drivstoffet som det neste århundrets motor går på, og den inneholder langt mer energi per kilo enn kull.
1859 evt. — Darwin. Artenes opprinnelse legger fram evolusjon ved naturlig utvalg. Det vitenskapelige synet og den religiøse forklaringen på menneskets opphav kolliderer nå i offentligheten og på trykk, foran en befolkning som kan lese. Splittelsen som startet med Galileo blir en folkelig debatt framfor en strid mellom lærde.
1860-årene til 1880-årene evt. — Fagforeninger og arbeidsdagen. Fagforeninger blir lovlige i Storbritannia og andre steder, og lover begrenser arbeidstiden, regulerer barnearbeid og innfører sikkerhetsregler i fabrikker. Industriarbeid hadde fjernet årstidene og dagslyset som naturlige grenser for hvor lenge en person jobbet. Disse lovene satte en grense igjen, ved lov snarere enn av naturen.
1876 evt. — To maskiner. Nicolaus Otto bygger en fungerende firetakts forbrenningsmotor, som er motoren i nesten alle bensinbiler siden. Alexander Graham Bell tar patent på telefonen, som overfører menneskestemmen i stedet for en kode, slik at den ikke trenger en opplært operatør i noen av endene.
1880-årene evt. — Elektrisk kraft. Kraftverk og strømnett dukker opp, først i New York og London. Elektrisitet er ikke en energikilde, det er en måte å flytte energi på. En fabrikk trenger ikke lenger å ligge ved siden av kraftkilden, og en maskin trenger ikke lenger å være koblet til en felles aksling med reimer. Lys slutter også å være avhengig av flammer, noe som endrer hvilke tider på døgnet en person kan jobbe og lese.
1884 til 1885 evt. — Berlinkonferansen. Europeiske makter møtes og blir enige om regler for å kreve landområder i Afrika. Grenser blir trukket mellom dem, i mange tilfeller tvers gjennom eksisterende samfunn og uten hensyn til hvem som bodde der. Kristne misjonærer følger etter myndighetene. Mange av grensene som ble trukket i denne perioden gjelder fortsatt.
1885 evt. — Tre kjøretøy på ett år. Sikkerhetssykkelen dukker opp med to like store hjul, kjededrift til bakhjulet og en lav ramme, noe som gjør sykling mulig for folk som ikke kunne sykle på de tidligere veltepetterne. Karl Benz bygger det første bensindrevne kjøretøyet. Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach bygger den første bensindrevne motorsykkelen. Sykkelen betyr mer enn det ser ut til. Sykkelprodusenter utviklet kulelagre, kjededrift, luftfylte dekk og metodene for å lage lette stålrør i store mengder. Bilindustrien overtok alt sammen. Sykkelbransjen skapte også behovet for veier med fast dekke før det fantes biler å kjøre på dem med.
1886 evt. — Bilen blir patentert. Karl Benz tar patent på motorkjøretøyet sitt. De neste tjue årene er bilen en maskin for de rike, laget for hånd én om gangen.
1890-årene evt. — Skolegang og leseferdighet for alle. Stater over hele Europa og Nord-Amerika gjør skolegang obligatorisk og betaler for den. Leseferdighet slutter å være forbeholdt en overklasse og blir noe nesten alle har. Billig trykking hadde gjort tekst tilgjengelig et århundre tidligere. Nå tar befolkningen som kan bruke den igjen forspranget.