Den en gang så vakre haitiske hovedstaden Port-au-Prince ble tragisk nok nesten fullstendig ødelagt av jordskjelvet som rammet øya i januar 2010. De fleste av de største turistattraksjonene, offentlige bygninger, store hoteller og sykehus ble utslettet av naturkatastrofen, men byen gjenoppbygges sakte, mye takket være internasjonal nødhjelp. Selv om mange av de følgende severdighetene nå ligger i ruiner, gir de et hint om hva Port-au-Prince kan vende tilbake til i årene og tiårene som kommer.
Nasjonalpalasset, som en gang var byens storslåtte bygning, kollapset under jordskjelvet og står i dag igjen som en av de mest slående påminnelsene om ødeleggelsene. En av hovedstadens mange teltbyer har dukket opp nær ruinene på Champs de Mars, som tidligere var landets vakreste park.
Det ødelagte skallet av katedralen Cathédrale Notre-Dame de l'Assomption tiltrekker seg fortsatt troende lokalbefolkning, men den store kirken ble redusert til en skygge av sin tidligere prakt. Bak hovedbygningen ligger en plass, og begravelser holdes ofte der fremdeles.
Den episkopale katedralen Saint Trinité ble også lagt i ruiner, men kirken var en gang et av landets største gudshus. Det rolige eksteriøret ga få hint om det utrolige interiøret, dekket av herlig fargerike og sprudlende veggmalerier som fortalte historien om Kristi liv.
Det moderne Musée du Panthéon National tiltrakk seg mange besøkende med sin uvanlige underjordiske utforming og gravene til nasjonale helter. Mange ledere av uavhengighetsbevegelsen har blitt stedt til hvile der, inkludert Christophe, Toussaint Louverture, Pétion og Dessalines. Bygningen var bygget i samme stil som hjemmene til det urfolket Taíno, og var et vakkert eksempel på haitisk arkitektur.
Den sørlige enden av Champs de Mars var en gang dominert av Musée d'Art Haitien, hjem til verdens største samling av haitisk kunst. Mange lokale mestere var godt representert, inkludert Robert St. Brice, Préfète Duffaut, Hector Hyppolite og Philomé Obin.
Det nærliggende Centre d'Art ble åpnet i 1944 for å oppmuntre en ny generasjon haitiske malere. Utstillingslokalet og skolen ga lokale mestere anerkjennelsen de fortjente, og besøkende ble presentert for fremragende midlertidige utstillinger av lovende kunstnere.
Et av de mest livlige stedene i byen var en gang Marché de Fer, eller Jernmarkedet. Selgere fylte markedet og solgte alt fra ferske råvarer til havskilpadder, voodoo-utstyr og tradisjonelt håndverk. Nesten hver sving i det labyrintiske markedet bød på et fantastisk utvalg av lokalt håndverk, inkludert malerier, kokosnøttsmykker, masker, skulpturer, staver og mer.
Hvis fortiden er en indikasjon på fremtiden, vil Port-au-Prince en dag reise seg igjen for å bli en levende, vakker by med en dyp forståelse for kunst og kultur.